«Vi setter mennesket i sentrum, ikke teknologien.»

Erik Coelingh, Senior Technical Leader for Safety and Driver Support Technologies, forklarer hvorfor Volvo Cars utvikler selvkjørende biler.

Hva er det som er så unikt med Volvo Cars' tilnærming til selvkjørende biler?
For det første gjør vi ikke dette for teknologiens skyld. Vi tar utgangspunkt i mennesket og prøver å finne ut hvordan vi kan bruke dette til fordel for både kundene og samfunnet, ved å skape et samferdselssystem som er tryggere, mer miljøvennlig og mindre overbelastet. For det andre gjør vi det ikke ved å lage jålete konseptbiler, men ved å ta med oss teknologien og fordelene ved den ut i hverdagen, som en del av Drive Me-prosjektet. Det betyr at vi må besvare alle spørsmålene som dukker opp på virkelige veier, og løse alle de praktiske problemstillingene. Vi presser oss til å bryte grenser, og det er det ingen andre som gjør.

Med tanke på teknologi, hvor stor forskjell er det mellom de selvkjørende bilene som ulike selskaper utvikler?
Komponentene og undersystemene ligner hverandre. Nøkkelen er integrering, utviklingen av programvaren. En viktig forskjell mellom oss og konkurrentene er at vi er et relativt lite selskap – vi har ingen egen forskningsorganisasjon. Vi har forskning og produktutvikling i samme organisasjon, så vi kan gå fra idé til ferdig produkt veldig raskt. Dette har vi demonstrert med de aktive sikkerhetsteknologiene våre. Det er vi som først setter innovativ teknologi i produksjon.

Gjør Volvos ledelse innenfor sikkerhet det enklere for folk å stole på en selvkjørende Volvo?
Jeg tror selvkjørende biler og merkevaren Volvo går veldig bra sammen. Vi setter mennesket i sentrum, ikke teknologien. Det handler om å sørge for at folk slapper av, stoler på teknologien og nyter bilturen.

Er teknologien virkelig til å stole på?
Du må kunne stole på den selvkjørende bilen, hvis ikke, er den ubrukelig. Vi har lagt ned mye arbeid i å forstå hvordan vi kan bygge opp denne tilliten. Vi har ikke alle svarene ennå, men det dreier seg om å gi sjåføren riktig mengde informasjon, kunne forutse hva bilen er i ferd med å gjøre og bekrefte at bilen har registrert eventuelle farer. Det er også viktig at bilen har en komfortabel og forutsigbar adferd. Jeg sammenligner det med turbulens i et fly. Hvis du plutselig får turbulens, kikker alle opp og lurer på hva som skjer, men hvis piloten advarer passasjerene først, reagerer de ikke.

Hva skjer hvis noe går i stykker?
Dette er noe av det grunnleggende du må løse når du designer og bygger en selvkjørende bil. Løsningen som vi jobber med, er et fullstendig redundant system. Det betyr at teknologien fremdeles fungerer, selv om en hvilken som helst del av systemet svikter. Vi har dobbelt opp av nesten alt, fra komponenter til programvare. Hvis noe svikter, har vi en reserve som kan ta over oppgaven. Dette gjelder datamaskiner, sensorer og strømkilder. Det er veldig usannsynlig at noe skal svikte, men selv en minimal risiko er uakseptabel for oss. Vi lager en oversikt over alt som kan gå galt, og hvilke konsekvenser det får. Deretter designer vi denne redundansen inn i systemet.

Hvordan registrerer bilen at noe er i veien?
Programvaren må overvåke seg selv. Det er mange forskjellige typer programvare i bilen, som for eksempel kan registrere om en sensor er blokkert, eller om en servomotor ikke svarer. Det er forskjellige datamaskiner i ulike deler av bilen, som kontrollerer hverandre. Så snart det blir oppdaget en feil, bytter bilen til reserveløsningen.

Hvordan kan dere håndtere uforutsigbarheten som andre trafikanter representerer?
Dette er ett av de spørsmålene som Drive Me-prosjektet forhåpentligvis vil skape mer klarhet i. Vi håndterer alltid usikkerhet ved å velge en sikker og konservativ tilnærming. Det er først når bilen har nok informasjon, at den kan fortsette å kjøre selv. Når usikkerheten blir for stor, kan bilen redusere farten eller be sjåføren om å ta over igjen.

Hva gjør bilen hvis den må velge mellom flere forskjellige farer, for eksempel kollisjon med en annen bil, kollisjon med en fotgjenger eller utforkjøring?
Det viktigste for en selvkjørende bil er å unngå å havne i en slik situasjon. Den kommer alltid til å holde trygg avstand til bilen foran, for eksempel – minst tilsvarende bilens bremselengde. Hvis den er usikker, fordi den ikke klarer å måle noe, reduserer den farten. Et godt eksempel er at hvis det står en bil i veikanten som sensorene ikke kan se bak, vil den selvkjørende bilen redusere farten eller bytte kjørefelt for å skape en sikkerhetsmargin. Den selvkjørende bilen følger trafikkreglene. Den holder seg i kjørefeltet og bremser ned så hardt som nødvendig for å unngå en kollisjon, men den kommer aldri til å gjennomføre noen plutselig, uforutsigbar unnamanøver som kan skape enda større fare.

Nettskyen kommer til å bli veldig viktig. Vil hver bilprodusent ha sin egen nettsky, eller blir det en felles sky?
Hvert bilmerke vil ha sin egen nettsky, av hensyn til driftssikkerhet, trygghet og brukernes personvern. Det kommer likevel til å være kontakt mellom de ulike nettskyene, for utveksling av nærmere bestemt og forhåndsavtalt informasjon. Parallelt vil det være offisielle nettskyer drevet av samferdselsmyndighetene. De kommer til å inneholde informasjon om stengte kjørefelter, utrykningskjøretøyer, værforhold og så videre.

Hva skjer hvis bilen mister internettforbindelsen?
Selvkjøring er bare mulig når Volvos nettsky sender et godkjenningssignal. Dette signalet kan deretter fornyes, for eksempel hvert minutt. Hvis signalet uteblir eller det kommer et negativt signal, ber bilen sjåføren om å overta styringen. Hvis sjåføren ikke tar over, stanser bilen på en trygg måte.

Er det nødvendig med kommunikasjon mellom biler?
Selvkjørende biler trenger ikke å kommunisere med hverandre direkte. Hvis det hadde vært nødvendig, ville selvkjørende biler vært en umulighet, for de fleste bilene på veien kommuniserer jo ikke med hverandre. Det hadde vært nyttig, men vi kan leve uten.

Hvor arbeidskrevende blir det å integrere selvkjørende biler i samferdselsinfrastrukturen og samfunnet?
Selvkjørende biler vil bli sluppet på veiene slik vi kjenner dem i dag. Det er ikke nødvendig å endre infrastrukturen. I fremtiden, når det er mange selvkjørende biler, blir det mulig å tilrettelegge infrastrukturen på en annen måte for å få mest mulig ut av dem, men først må bilene være på plass. Det er andre samfunnsmessige spørsmål som må løses før selvkjørende biler blir virkelighet, hovedsakelig knyttet til trafikkregler og sertifisering av biler.

Kommer sjåførene til å behandle selvkjørende biler annerledes?
Vi vet ikke hvordan folk kommer til å samhandle med selvkjøringsteknologien i praksis, eller hvilket brukergrensesnitt som er best. Drive Me vil gi oss mer kunnskap om dette – vi kommer til å lære mer om samhandlingen mellom menneske og maskin i virkeligheten. Det viktigste for oss i denne forbindelse er å eliminere det vi kaller «modusforvirring», der mennesket tror at bilen kjører, mens bilen tror at mennesket kjører. Da får vi en bil utenfor kontroll, og det er selvfølgelig noe vi til enhver pris må unngå.

Hva med vei- og værforhold, ting som ikke kan kontrolleres – kan dere ta høyde for dem?
Under ekstreme værforhold, for eksempel i en snøstorm, vil selvkjøring ikke være tilgjengelig.

Er det noen likheter med autopilotsystemene i fly?
Vi har redundante systemer (dobbelt eller trippelt opp av sikkerhetskritiske komponenter) på samme måte som fly, men vi har også en nødstoppfunksjon. Det har ikke fly, som er bygget for å sveve videre.

Hva er den største utfordringen selvkjøringsteknologien står overfor?
Den største utfordringen er å gjøre teknologien så driftssikker at sjåføren trygt kan gjøre noe annet. Vi vet faktisk ikke nøyaktig hvilke utfordringer vi vil møte, før vi gjennomfører et forsøk i stor skala. Det er derfor Drive Me er så viktig. På papiret ser vi at sikkerheten vil øke, drivstofføkonomien bli bedre og så videre, men vi har ganske enkelt ikke prøvd det ut i praksis ennå. Drive Me vil altså vise om de teoretiske fordelene blir virkeliggjort slik vi har forestilt oss.

Flere selskaper har demonstrert selvkjørende biler de siste årene. Hvor lenge er det før disse bilene kommer på veien?
Det er stor forskjell på det å vise frem en konseptbil, og det å bygge et virkelig produkt. I en demonstrasjon trenger du ikke reserveteknologi, men med en vanlig bileier bak rattet er kravene mye høyere.

Når blir fullstendig selvkjørende biler tilgjengelig for publikum?
Vanlige kunder kan sette seg bak rattet i selvkjørende biler for første gang i 2017, som en del av Drive Me-prosjektet. Deretter forventer jeg at utviklingen vil gå relativt sakte – selvkjørende biler kommer neppe i salg før etter 2020. Grunnen er at vi må bevise at den selvkjørende bilen er trygg i de omgivelsene den skal brukes. Vi kommer til å gjøre en enorm innsats for å verifisere at Drive Me-bilene er trygge i trafikken i Göteborg, men det betyr ikke at de samme bilene er trygge i London. Det kan oppstå uvanlige situasjoner som bilen aldri har vært utsatt for. Vi må gjennomføre verifiseringsaktiviteter overalt der kundene kommer til å bruke bilene, for det er store variasjoner i infrastrukturen, værforholdene og kjøreadferden i ulike deler av verden.