Lifestyle

Å lære duftenes språk

Noen ganger er det nok bare å lukke øynene og gi seg hen til luktesansen for å oppleve noe helt nytt. Vi har slått av en prat med paret bak det svenske parfymemerket Agonist for å finne ut hva ulike dufter kan gjøre med oss.

KENNETH ANDERSON

Reisen begynner

Folk velger så forskjellig når de vil ha et pusterom i hverdagen. Noen går seg en tur i skogen. Andre foretrekker en frisk kjøretur på den åpne landeveien. Det finnes imidlertid en annen og enda mer nærliggende måte å slippe unna hverdagen på – så nærliggende faktisk, at den ligger rett foran nesen på deg. Jeg tenker på det den franske forfatteren Marcel Proust kalte «ufrivillig minne», der noe enkelt i hverdagslivet utilsiktet vekker sterke minner fra fortiden og tar oss med til et annet sted.

Ufrivillige minner er noe de fleste av oss har opplevd en eller annen gang – enten det er lukten av nyklipt gress, som sender deg tilbake til barndommen, eller lukten av skinnseter, som minner deg om din første kjøretur. Dette er en sterk følelse som kan løfte deg ut av deg selv, hvis du tar deg tid til å nyte den. Det var denne ideen om å bruke ulike dufter som en måte å fange følelser og gjenoppleve tidligere erfaringer på, som ga det svenske paret Christine og Niclas Lydeen inspirasjonen til å etablere sitt eget parfymemerke. De kalte det Agonist. Målet er å skape unike dufter som skal sende folk på en forfriskende og følelsesladd reise.

1/2

Den første lanseringen

– Med den første duften vår ville vi skape duften av sjalusi, forklarer Agonists medgrunnlegger Niclas Lydeen entusiastisk. Det å fange «duften av sjalusi» er et langt steg fra å prøve å gjenskape lukten av en sommereng eller fange opp den romantiske vårstemningen i Paris. Men det var hele poenget. – Vi ville skape noe som uttrykte en annen side av Sverige, forklarer Christine. – Den poetiske, melankolske skjønnheten som Ingmar Bergman, Greta Garbo og Karin Boye uttrykker. Vi var inspirert av sjalusi og lidenskap og ville skape en duft som var fengslende, avhengighetsskapende og romantisk. Og så gjorde de nettopp det.

Resultatet var Kallocain, en duft inspirert av arbeidet til den svenske poeten og romanforfatteren Karin Boye, og oppkalt etter hennes mest berømte roman. Med Kallocain kombinerte Christine og Niclas tradisjonelt fransk parfymehåndverk med sin egen, personlige vri på den svenske arven. De samarbeidet også med den berømte svenske glassprodusenten Kosta Boda for å skape en spesiell glassflakong i begrenset antall.

Da Kallocain ble lansert, møtte Agonist bred anerkjennelse for parfymens sammensmeltning av fransk tradisjon og svensk innovasjon. Den første flasken ble faktisk innkjøpt av det svenske designmuseet, som inkluderte den i samlingen sin.

– Vi ville lage noe som uttrykte en annen side av Sverige, den poetiske, melankolske skjønnheten.

Christine Lydeen

Medgrunnlegger av Agonist

Prosessen

Ideen om å bruke duft til å ta folk med på en reise, er grunnleggende for Agonists filosofi. Både Christine og Niclas reiste mye i oppveksten, og utforsking av fremmede land og kulturer er en viktig inspirasjonskilde for dem den dag i dag. – Vi liker å reise og oppleve kunst, musikk, film og litteratur fra de stedene vi besøker, forteller Christine. – Det er slik vi får ideer som til slutt blir til dufter. Reiser er altså en integrert del av den kreative prosessen, men like viktig er det å komme hjem til Sverige. – Sverige gir oss avstand og ro i arbeidet vårt, forklarer Christine. – Vel hjemme kan vi ta det vi har samlet på reisene våre, og tolke det fra et særegent svensk perspektiv. Men hvordan blir en idé eller et inntrykk til en Agonist-duft?

– Vi tar alltid utgangspunkt i en bestemt stemning, et bestemt tema eller et bestemt konsept, sier Niclas. – Når det er på plass, samler vi ulike inspirasjonskilder, for eksempel bilder, musikk, tekst og råmaterialer. Så fordyper vi oss i konseptet til det har fått et navn, en tydelig identitet og en historie. Når konseptet er klart, henter Christine og Niclas inn sitt team av berømte parfymemakere.

1/2

En inkluderende tilnærming

De fleste parfymemerker fremstiller verden som en uoppnåelig lekeplass for de rike og vakre, med masseproduserte dufter rettet eksklusivt mot en svært spesifikk målgruppe. Med Agonist var Christine og Niclas opptatt av å unngå dette. I stedet valgte de en mer åpen og inkluderende tilnærming. – Vi ville aldri rette oss mot en spesiell målgruppe. Vi mener at duft ikke har noe kjønn. Det er derfor vi lager unisex-dufter som unngår stereotypier, sier Niclas.

Et godt eksempel på Agonists åpne tilnærming til håndverket sitt er praksisen med å trykke ingrediensene til hver duft på flasken. – Ved å trykke oppskriften på flasken forteller vi folk hvordan duftene våre er laget, og det får dem til å føle seg som en del av prosessen, forklarer Christine.

I tillegg til å være forfriskende åpne om ingrediensene i produktene sine er Christine og Niclas åpne for samarbeid med andre kunstnere. Målet er å gi hver nye duft en ny dimensjon. Tidligere har de laget haute couture glasskulpturer sammen med den svenske glasskunstneren Åsa Jungnelius, en «parfymert bok» i begrenset opplag sammen med den franske motefotografen Julien Boudet og en hjemmelaget keramikkvase sammen med den japansk-svenske keramikeren Masayoshi Oya. Ved lansering av hver nye duft blir det laget en egen installasjon for å markere samarbeidet samt konseptet bak duften. Det er tydelig at Christine og Niclas som kunstnere legger ned mye engasjement og kreativitet i duftene de komponerer – fra det øyeblikket inspirasjonen slår til, til duften slippes løs i verden så andre kan oppleve den.

Alt handler om duften

Selv om konseptene, samarbeidene og installasjonene har blitt en integrert del av arbeidet, er lidenskapen for duft fremdeles det sentrale i Agonist. Hvilke dufter setter Christine og Niclas størst pris på?

Christine svarer først. – Jeg liker duften av syrinblomster tidlig om sommeren. Jeg forbinder denne duften så sterkt med starten på skoleferien da jeg var barn, og at alt som lå foran meg, var nye eventyr. – For meg er det duften av skog, sier Niclas. – Jeg er veldig glad i lukten av alle former for tre, vått, tørt, brent eller nyhugget. Det er noe opprinnelig og vilt ved det, men samtidig kontrollert og konsekvent.

Vår moderne verden avhenger i stadig større grad av visuell stimulans, så kanskje det er på tide å følge Agonists eksempel og begynne å utforske duftenes verden i stedet? Hvem vet hvor mye mer vi kunne fått ut av livet, hvis vi ganske enkelt lukket øynene og ga oss hen til luktesansen? Duft er et taust språk som bare venter på å bli oppdaget – av dem som er villige til å lære.

Les flere historier

Utforsk