Design

Den underjordiske kunsten i Stockholms T-bane

T-banen i Stockholm er ikke bare et transportmiddel, men også verdens lengste kunstgalleri

TEKST ANTHONY TEASDALE

Volvo XC60: et kunstverk

T-banesystemer og utformingen av dem har alltid fungert som ambassadører for byer: Bare tenk på det ikoniske kartet over undergrunnen i London, de nydelige art nouveaux-inngangspartiene til metroen i Paris eller nettverket av enorme, forseggjorte stasjoner i Moskva. Stockholm har gått enda litt lenger.

T-banen i byen har fått tilnavnet «verdens lengste kunstgalleri». Initiativet begynte allerede i 1957, og i dag finner vi kunst i hele 94 av de 100 stasjonene. Denne en søndagsmorgenen skal vi utforske strekningen nærmere.

Stockholms T-bane har i dag tre linjer i drift – den røde, den grønne og den blå – og transporterer 900 000 mennesker rundt i byen hver dag. Det er imidlertid den blå linjen som byr på de mest spektakulære opplevelsene. Den ble bygget 20 til 30 meter under bakken på 1970-tallet, og på alle stasjonene med unntak av én finner vi nakne fjellvegger. Dette gir kunstnere et enestående lerret å jobbe på. Vi holder til 50 kilometer nord for Stockholm, så den første delen av reisen skjer i en Volvo XC60. Vi kjører til Hjulsta, første stasjon på den blå linjen. Avslappet etter en fin tur parkerer vi bilen og setter kursen inn i stasjonen.

Det første underjordiske reisemålet er Kungsträdgården i handlestrøket Norrmalm. Kungsträdgården stasjon ble åpnet i 1977, og kunstneren Ulrik Samuelson gjorde den om til en Aladdins hule av skatter, veggmalerier og skulpturer. Med fragmenter av de mange bygningene som ble revet under den kontroversielle moderniseringen av Stockholm på 1960- og -70-tallet, er det utrolige syn overalt, fra de «forfalne» doriske søylene (som tilhører nasjonalmuseet) til det flerfargede flisgulvet som gjenspeiler Makalös-palasset, som en gang ruvet over stasjonen.

1/5

De nakne steinveggene er noen steder malt i en kraftig grønnfarge og andre steder dekket av et svart-hvitt rutemønster. Det er som en tidsreise tilbake til 1970-tallet, men uten kinnskjegg og fonduesett.

Marie Andersson, som har vært kunstguide på T-banen i byen i 20 år, har en spesiell forkjærlighet for stedet. – Jeg mener at Kungsträdgården er den mest spektakulære stasjonen, forteller hun. – Gjennom kunst, arkitektur og humor beskrives parken over – slik den er og har vært.

Stasjonen etter Kungsträdgården er T-Centralen, selve navet i T-banenettet, der alle linjene passerer. Her er stilen helt annerledes. Dette er kunstneren Per Olov Ultvedts verk, og alt er i blått og hvitt, med silhuetter av både trær og T-banens bygningsarbeidere malt på veggene. Det gir stasjonene en følelse av ro, særlig på en stille søndagsmorgen. For Marie Andersson er dette selve poenget.

– T-banen er et sted der man er fysisk til stede, men gjerne et helt annet sted mentalt, sier hun. – Med de guidede turene mine vil jeg gi folk en mulighet til virkelig å være til stede i dette veldig normale miljøet, og oppdage alt de kan ha gått glipp av mens de tenkte på hvor de skulle gå av.

Marie har et poeng. Når du reiser rundt i T-banesystemet uten mål om å komme frem til noe bestemt sted, er det lettere å nyte omgivelsene og ikke bare oppleve kunsten, men selve T-banen. Når vi kommer til Stadion stasjon på den røde linjen, begynner vi umiddelbart å utforske, kikke på de knallblå veggene og regnbuen som er malt i taket til minne om sommer-OL i Stockholm i 1912.

Det bor nå to millioner mennesker i Stockholm-området, så T-banen vil fortsette å vokse i årene som kommer. Den blå linjen blir utvidet i begge ender, og det blir bygget to helt nye linjer. Kunsten kommer til å fortsette å lyse opp hverdagen for pendlere og besøkende, som en stadig voksende installasjon som er tilgjengelig for alle.

Vi tenker på dette mens vi avslutter turen og setter kursen tilbake til utgangspunktet på Hjulsta. Vel inne i den komfortable XC60 legger vi Stockholm bak oss, med en nyvunnet glede over både bilen og selve kjøringen. Vi har selvfølgelig et mål med reisen, men akkurat nå er vi bare i bevegelse og nyter den varierte svenske landsbygden. Det er det som er så fint med kunst.