Mobilitet

XC90 presenterer ... fremtidens byer

Hvordan vil fremtidens byer se ut? Vi tar en prat med to av Bostons ledende pionerer om fremtidens bærekraftige transportalternativer – fra 3D-printede, selvkjørende båter til «svevende», soldrevne kapsler.


TEKST: STEPHEN WORTHY | FOTO: ANDREW SHAYLOR

Volvo XC90 utforsker Bostons gater

Byer har fasinert mennesker gjennom tusener av år. Først bygde man byer rundt elver, havner og forsvarsverk eller i nærheten av en ressurs, for eksempel i områder med forekomster av kull eller jernmalm. Den urbane utviklingen ble imidlertid mindre organisk og mer regulert med tiden. På midten av 1800-tallet tegnet Georges-Eugène Hausmann en ny byplan for Paris, der han introduserte parker og brede bulevarder. Det var imidlertid oppfinnelsen av bilen som skulle ha den mest varige effekten på strukturen til dagens gamle og moderne byer.

Eksperter hevder likevel at de mest drastiske forandringene av byene våre vil skje i løpet av de neste 50 årene. Foranledningen er først og fremst de raske endringene i samferdselen, gjennom alt fra elektrifisering til selvkjørende biler og utviklingen mot et karbonnøytralt samfunn.

I det teknologiske kraftsenteret Boston, som huser flere av verdens mest anerkjente og fremtidsrettede utdanningsinstitusjoner, er arbeidet med fremtidens samferdselsløsninger i full sving. Her kan arbeidet til mennesker som professor Carlo Ratti – arkitekt og ingeniør, medgrunnlegger av designbyrået CRA-Carlo Ratti Associati og leder for Senseable City Lab-programmet ved det prestisjetunge Massachusetts Institute of Technology (MIT) – og Mike Stanley, administrerende direktør og grunnlegger av kollektivtransportsystemet Transit X, være med på endre måten vi samhandler med fremtidens byer på.

Selvkjørende taxibåter
Utviklingen innenfor selvkjøringsteknologi og 3D-printing kommer til å ha stor betydning for hvordan vi navigerer i byene våre – og ikke bare på land, sier professor Carlo. Han og kollegaene ved Senseable City Lab har samarbeidet med Amsterdam Institute for Advanced Metropolitan Solutions i et forskningsprosjekt kalt Roboat. Med sin åpne kildekode er planen at førerløse båter med rektangulært skrog skal masseproduseres ved bruk av en 3D-printer.

Prototyper, som bruker en kombinasjon av sensorer og kameraer til å navigere, blir for øyeblikket testet i Amsterdams kanaler. Båtene kan brukes til persontransport, leveringer, avfallsinnsamling og innhenting av miljødata. De kan også fungere som en arkitektonisk struktur, der flere båter kobles sammen for å danne en midlertidig bro eller flytende scene.

«Svevende» passasjerkapsler
Mike Stanley er en tidligere student ved MIT og grunnlegger av Transit X. Dette soldrevne, personlige kollektivtransportsystemet består av et nettverk med svært tynne skinner montert flere meter over bakken, der «svevende kapsler» frakter mennesker rundt om i byen, som regel langs eksisterende veitraseer. En rekke pilotprosjekter er på trappene, inkludert flere i USA og ett i den rwandiske hovedstaden Kigali, som har opparbeidet seg et godt renomme for sine miljø- og bærekraftsprosjekter. Kapslene, som kan frakte opptil fire personer og oppnå en hastighet på 72 km/t, fyker rundt på skinner i omtrent samme høyde som de fleste bybroer.

– Hver enkelt skinnegang har den samme kapasiteten som en 15-felts motorvei, forklarer Mike. – Det er veldig mye. Hvis den gjennomsnittlige pendlerturen er på 30 minutter, bør du nå kunne klare å unnagjøre den på fem eller ti minutter. Denne sparte tiden utgjør et par ekstra ferieuker årlig.

Flere parker, færre parkeringsplasser
MIT Senseable City Lab er også involvert i en studie kalt Unparking, som tar for seg de langsiktige effektene selvkjørende biler har på parkeringsbehovet i byer, basert på forskning de gjennomfører i Singapore. Det er beregnet at bilene våre for øyeblikket står stille 95 prosent av tiden og opptar minst to parkeringsplasser (hjemme og på jobb). Men siden selvkjørende biler vil jobbe hardere, kommer behovet for parkeringsplasser til å reduseres betraktelig, sier Carlo.

– I stedet for å stå stille på en parkeringsplass hele dagen, kan selvkjørende biler frakte deg til jobben om morgenen og deretter brukes av andre i familien, nabolaget, lokalsamfunnet eller byen, sier han. Dette gjør det mulig å etablere flere grøntarealer og potensielt viske ut skillelinjene mellom byer og forstadsmiljøer.

Mennesker i byer
Bortsett fra det store potensialet for flere grøntarealer; hvordan vil fremtidens byer se ut? – Rent fysisk vil ikke fremtidens byer forandre seg så mye, spår Carlo. – Vi mennesker vil alltid ha behov for horisontale gulv i hjemmene våre, husfasader som beskytter oss mot vær og vind, og vinduer å se ut gjennom. Det som vil forandre seg, er måten vi navigerer rundt i byen på – enten vi skal ut og handle, treffe venner eller spise på en restaurant.

– Byer er attraktive fordi det er enkelt å treffes og utveksle ideer, varer og så videre. Hvorfor kan ikke alle sammen bo i én storby? spør Carlo. – Det er plass til hele verdens befolkning på Cuba, med omtrent samme befolkningstetthet som på Manhattan, og så kan vi gjøre om alt det andre (på jorden) til en eneste stor Central Park. Så hvorfor gjør vi ikke bare det? Vel, det er ofte den store graden av sivilisasjon som trekker folk til byene, men noen føler bare vemmelse ved tanken på å bo i en by, fordi alt blir dyrere, man lever tettere på hverandre og så videre.

FN-sekretariatets avdeling for økonomiske og sosiale spørsmål anslår at over to tredjedeler av verdens befolkning vil være bosatt i byer innen 2050 (det nåværende tallet viser litt under halvparten), noe som tyder på at byens tiltrekningskraft og evne til å tilpasse, utvikle og forbedre seg ikke vil avta.

Nye Volvo XC90 fås med en elektrifisert, mild hybriddrivlinje samt T8 Twin Engine med plug-in hybrid-teknologi. Dette er vår tilnærming til moderne og bærekraftig skandinavisk eksklusivitet.