Design

Slik perfeksjonerer vi kjøreegenskapene

Volvo lager biler som er like gode å kjøre, som de er pene å se på. For å få til dette tester vi bilene under ekstreme forhold – i alt fra ørkenvarme til den ekstreme kulden ved polarsirkelen.

TEKST: STEPHEN WORTHY, FOTO: ANDREW SHAYLOR

Volvo har testet biler ved vinteranlegget sitt nord for polarsirkelen i 30 år

I løpet av de lange vintrene i Nord-Sverige faller temperaturen ofte under -35 ˚C. Til sammenlikning holder fryserdelen i et vanlig kjøleskap -18 ˚C. Likevel er det den ekstreme kulden her oppe som gjør at dette er det perfekte miljøet å teste Volvoer i.

Volvo Cars’ vintertestanlegg fyller 30 år. Anlegget ligger like nord for polarsirkelen i Lappland i Sverige, og det er her vi gjør bilene morsommere å kjøre, mer pålitelige og i stand til å takle alle slags forhold. Testanlegget inngår i et nettverk av anlegg med testbaner og testing på offentlig vei verden over, der Volvos eksperter på kjøretøydynamikk vurderer, finpusser og forbedrer kjøreegenskapene til bilene sine. Vi snakker om titusenvis av kilometer og tusenvis av timer med prøvekjøring under alle tenkelige forhold – i trykkende ørkenvarme i USA, på hullete veier i Nord-Europa og her, i ekstrem kulde ved polarsirkelen. Volvo Cars overlater ingenting til tilfeldighetene i arbeidet med å lage biler som takler hva som helst. Ved hovedkontoret i Göteborg har Volvo Cars’ til og med en høyteknologisk kjøresimulator der teknikerne selv kan velge kjøreforholdene, uten å forlate verkstedet. Dette er enda et eksempel på Volvo Cars’ profesjonelle tilnærming og detaljbevissthet.

Du finner ikke vintertestanlegget på noe kart. Men til tross for at det ligger i utkanten av sivilisasjonen og er utrolig vanskelig å finne frem til, tar Volvos teknikere ved hovedkontoret i Göteborg regelmessig turen hit. Reisen omfatter flere flystrekninger og hundrevis av kilometer med kjøring.

Det er midt i mars. Vintermørket er i ferd med å vike plassen for vårlyset, men snøen ligger fremdeles. Her oppe kaller de denne tiden av året for den «femte årstiden» – ikke helt vår, men heller ikke helt vinter (selv om frostskyene fra munnene våre kan tyde på noe annet). Granskogen langs veien virker uendelig, og greinene bøyer seg tungt under snøen. Det er nesten som å kjøre på en gigantisk kjelkebane.

Testanlegget er fullstendig anonymt og umerket. Når vi er fremme, passerer vi gjennom en sperring før vi kjører videre langs et nettverk av isete småveier til vi kommer frem til Volvo Cars’ verksted. Sentrum for aktivitetene er en rektangulær grønn kasse bak et tre meter høyt sikkerhetsgjerde. En rekke biler står oppmarsjert utenfor, mange av dem malt som typiske utviklingsbiler med svarte og hvite sebrastriper. Inne på verkstedet er det varmt, og atmosfæren er rolig og konsentrert. Vi er omgitt av en «sebrabiler», mange av dem på smørebukker. Mekanikerne svermer rundt bilene. Noen står med hodet under et panser, mens andre analyserer data fra måleinstrumenter. Når vi er inni verkstedet, kunne vi vært hvor som helst i verden, men vi er 66° nord, 5° nord for Anchorage i Alaska.

I et av de sparsomt innredede kontorene ved verkstedet møter vi Roger Wallgren, Attribute Leader for Vehicle Dynamics. Han og teamet hans har ansvaret for utvikling og finjustering av chassiser – det er de som utvikler «kjørekarakteren» til hver nye Volvo. Mens vi snakker, kommer det et bilbud innom med en pakke nyutviklede hjulopphengsdeler som Roger har bestilt for montering på en testbil. Vi befinner oss flere mil fra nærmeste bygd, men ekte kvalitet forutsetter slike leveranser.

Roger tar på seg topplue og tykk vinterjakke – vi skal ut og kjøre biler. Arbeidsdagen hans er alt annet enn A4. Utenfor disse veggene er testforholdene så ekstreme som de kan bli. Et nettverk av islagte testbaner med raske, rette strekninger, offroadfelt, glatte ovaler og små sirkler spredt utover tusenvis av hektar med dramatisk nordsvensk landskap.

– Det handler om å oppnå forutsigbarhet og følelsen av trygghet, konsistens og kontrollerbarhet.

ROGER WALLGREN

Attribute Leader for Vehicle Dynamics i Volvo Cars

Her setter Roger og kollegene hans testbiler på prøve og registrerer hvordan de reagerer på ulike underlag, temperaturer, hastigheter og rattbevegelser. For å kunne registrere og tolke alle data er hver enkelt bil koblet til en bærbar PC som montert i et feste på midtkonsollen. Vi forstår snart hvorfor den bærbare PC-en er festet på denne måten. Rogers kjøring står i stil til de ekstreme forholdene. En flyvende bærbar PC kan gjøre mye skade.

Jeg blir henvist til passasjersetet mens Roger kjører i sikksakk nedover en islagt strekning der overflaten er skåret opp i lange, dype spor. Med en serie kontante rattbevegelser og en ballettdans mellom bremse- og gasspedal driver han en firehjulsdrevet XC60 til yttergrensene. Til tross for den hardhendte behandlingen opplever jeg at både han og bilen har god balanse og full kontroll. Så hva er det Roger er ute etter?
– Det handler om å oppnå følelsen av trygghet, forklarer han og etterlater seg en sky av løs is i kjølvannet vårt.– Du prøver ut en bil ved å bruke ulike rattbevegelser– raske bevegelser, gradvis større utslag– for å se om den reagerer slik du tror. Det handler om forutsigbarhet og følelsen av trygghet, konsistens og kontrollerbarhet. Du trenger en bil som gir førerne tilbakemeldinger, slik at de føler hva som skjer.

– Tryggheten som førerne opplever når de kjører bilen, er alfa og omega, forklarer Roger. – Hvor lett er det å gjenvinne kontrollen når bilen mister veigrepet? Vi vil at den skal være forutsigbar og enkel å kontrollere. Dette er ikke en ren vinter- eller sommerbil – den skal fungere under alle slags forhold.

Neste morgen er vi tidlig oppe. Vi befinner oss inne i en gigantisk fryser, der temperaturen er -31 ˚C. I denne kombinerte garasjen og industrielle fryseren kan Volvo Cars’ teknikere simulere ekstreme kaldstarter. Etter ti minutter her inne føles lårene dine som en iskald skinkestek, og hver gang du puster inn, er det som du svelger istapper. En ny Volvo 316 har tilbrakt natten her. Dørene til fryseren åpnes, og bilen triller ut i morgensolen. Her er det hele 2 ˚C, og kondensen på bilen danner tåkeskyer. Nå har vi en halvtime på oss til å komme oss ut på testbanene og dra nytte av bilens lavere temperatur. Flyter alle de mekaniske væskene som de skal? Hvordan fungerer styringen og elektronikken? Starter bilen på første forsøk? Svaret er ja. Dette er en bil som har viljestyrke nok til å dra hvor som helst.

Roger er dypt konsentrert mens han kjører. Du kan nesten se at hjernen hans jobber på høygir. – Jeg er veldig glad i den delen av jobben min som består av problemløsning og teknikk, sier han. – Det vi gjør her, er å kombinere den nyeste kjøreteknologien vår med kompetansen, ekspertisen og erfaringen til Volvo Cars’ teknikere, som alle er veldig glade i å kjøre bil. Det er dette møtet mellom kunst og vitenskap som lar oss skape en så naturlig og tilfredsstillende kjøreopplevelse.

Den nye generasjonen av Volvoer bygger på nettopp denne kombinasjonen av ekstrem detaljbevissthet, innspill fra eksperter og innovativ teknologi, og dette gir klare utslag i kvalitet.