Verdensarv i Trøndelag

Foto: Marius Rua/Buckethaus/Trøndelag Reiseliv

Verden er full av underverker. UNESCOs verdensarvliste omfatter mer enn 1000 magiske steder. Et par av dem finnes i Trøndelag og venter på besøk av nysgjerrige (påske)turister.

Tekst av: Cecilie Larvåg

Bergstaden Røros (154 km sørøst for Trondheim/380 km nord for Oslo) er en av Europas eldste trehusbyer og vi kan takke de godt bevarte husene fra 1700- og 1800-tallet for at Røros, som en av få gruvebyer i verden, ble oppført på UNESCOs verdensarvliste allerede i 1980.

Kongen befaler

1600-tallets Europa var preget av utallige kriger, og krigsherrene hadde et evig behov for å fylle opp statskassen. Slik var det også i kongedømmet Danmark-Norge. Våren 1644 utlovet Kong Christian IV belønning til alle som fant forekomster av edle metaller som kunne finansiere krigsinnsatsen. I samme kongelige dekret ble det opplyst at harde straffer ventet dem som holdt et slikt funn hemmelig for kongemakten. De kongelige løfter og trusler fikk fart på etableringen av Røros Kobberverk. To år senere ble den første smeltehytta ferdig og gruvesamfunnet rundt Malmplassen på Røros vokste frem. På det meste mottok over 2000 arbeidere lønn fra gruvene, som var blant de rikeste i Europa. Fra 1644 til 1814 ble det utvunnet 45.000 tonn kobber til en svimlende verdi av 22 millioner riksdaler.

For gruvearbeiderne var det lange dager med støv, blodslit og elendighet. For å styrke moralen innførte gruveeierne kirkeplikt på ukens eneste fridag. Det forklarer hvorfor Røros Kirke fra 1784, kjent som Bergstadens Ziir, har flere sitteplasser enn den storslagne Nidarosdomen i Trondheim.

Historien lever

Da Røros Kobberverk stengte den siste gruven i 1977, betød det slutten på 333 års industrieventyr. Men historien lever videre i det tidligere gruvesamfunnet. Ikke minst i de trange gatene der den fargerike trehusbebyggelsen på et blunk fører deg tilbake i tid. I Bergstaden kan man også vandre langs Slegghaugene som ligger som monumentale fjell i landskapet.

Både Smeltehytta på Malmplassen, den flotte kirken og Olavsgruva er åpen for historieinteresserte turister (rorosmuseet.no). Og rett utenfor byen venter skiløyper og muligheter for hundespann, trugeturer og annen senvintermoro (se roros.no). Røros har mange hyggelige overnattingssteder (se roros.no) og gode spisesteder. Gå ikke glipp av den tradisjonsrike kakelefsen pjalt fra Trygstad bakeri i Kjerkgata.

Foto: Sven-Erik Knoff/FotoKnoff/Trøndelag Reiseliv

Unikt i havgapet

De karakteristiske rødbrune og golde fjellene på øya Leka på trøndelagskysten (317 km nord for Trondheim/96 km sør før Brønnøysund) forteller en helt unik historie fra jordens indre. I 2019 ble Leka, som en del av Trollfjell UNESCO Geopark (trollfjellgeopark.no), innlemmet i et celebert selskap med 150 andre geoparker over hele verden. Hver og én av disse forteller sin del av planetens 4,6 milliarder år lange historie.

På Leka, som også er Norges geologiske nasjonalmonument, kan man bokstavelig talt gå på havbunnskorpen, på bergarter som normalt sett befinner seg på flere titalls kilometers dybde. Det er kun noen ytterst få steder på jordkloden der man kan oppleve noe lignende.

Foto: Arnfinn Holand/Trollfjell UNESCO Global Geopark

Svimlende fakta

En gang var Leka en del av det amerikanske kontinentet. Etter en kollisjon mellom Amerika og Nord-Europa for rundt 400 millioner år siden ble det dannet en fjellkjede. (Omtrent som da Himalaya ble til da India og Asia kolliderte.) 60 millioner år senere gled kontinentene fra hverandre, men noe av det amerikanske kontinentet ble igjen. Deler av havbunnskorpen bikket over på siden, ble skjøvet opp på land og dannet Leka.

Legg merke til at vi sier ‘gå på havbunnskorpen’. En geopark er nemlig en status og ikke et vern. Det betyr at det oppfordres til aktivitet og geoturisme. På Leka finnes blant annet 50 merkede turløyper som tar besøkende gjennom geologi, kultur og lokal historie. Det finnes også 17 merkede padleruter. Øya rundt på sykkel er en 28 kilometer lang oppdagelsesferd, som byr på kystlynghei og frodig kulturlandskap i tillegg til millioner av år gammel stein. Kulturminner som steinalderfunn, hulemalerier, hedenske kultsteder, kirketufter og gravhauger finnes rundt hver sving.

For mange er øya også kjent fra «Sagnet om Lekamøya», som utspiller seg langs kysten fra Lofoten i nord til Leka i sør, en strekning Hurtigruten bruker ett døgn på å seile gjennom. Leka er også kjent fra den luftige historien om en tre år gammel pike som ble tatt av en ørn i 1932. Hun ble funnet i live på en fjellhylle 1700 meter unna der hun forsvant.

På to hjul

Til Leka kommer dere med Lekaferja fra Gutvik til Skei (se visitleka.no). Overfarten tar cirka 20 minutter. Siden bilen må bli igjen på parkeringsplassen ved fergeleiet, anbefales medbrakt sykkel som det beste fremkomstmidlet ute på den vesle øya. Leka Brygge (lekabrygge.no) har ellers utleie av både elsykkel og vanlige sykler. Merk at disse må bestilles på forhånd.

Overnattingstilbudet på Leka består av alt fra steinhytter på campingplassen til vanlige hytter, leiligheter på Leka Brygge, et rom på Prestegården og et kult retrohus (se visitleka.no).

Mer verneverdig

Også NDR Bygghytta ved Nidarosdomen, der steinhuggere, murere, blyglassarbeidere, glassmalere, snekkere, smeder og gipsmakere hadde sin arbeidsplass da gjenoppbyggingen av katedralen startet i 1869, har fått plass på UNESCOs Immaterielle kulturarvliste over god vernepraksis (nidarosdomen.no). Bygghytta er åpen for publikum.