Skapt i leire

Tenk på en moderne bil. Hva ser du? Kanskje avanserte sensorer, sylskarpe skjermer, adaptive sikkerhetsbelter, ultrarask lading eller raffinerte panoramatak. Du tenker sannsynligvis ikke på leire. Likevel spiller et hverdagsmateriale som leire og ferdighetene til å forme det en viktig rolle i fremtidens biler.

Selv om leirmodeller har blitt brukt i bilindustrien i nesten 100 år, er det få som kjenner teknikken. Det er et hemmelighetsfullt håndverk. De vakre leirbilene som er nøye skulpturert hos Volvo Cars, vises sjelden offentlig. I stedet fungerer de som et verktøy for designerne, slik at de kan vidreutvikle ideene sine, og for ledelsen, som får et bedre grunnlag for beslutningene de tar.

Volvo Cars' leirstudio ligger inne i en stor designbygning i Göteborg. Det er en del av avdelingen for fysisk modellering, et team på rundt 40 personer, inkludert 12 leirmodeller. Her jobber de under høyeste nivå av konfidensialitet. Leirbilene som formes i dag, vil sannsynligvis nå kundene om fire til fem år, så de er gjemt bak skyvevegger.

– Vi lager alt på bilen fra bunnen av. Hver lille knapp, ventil eller armlene må lages på en eller annen måte. Det er et håndverk som samler mange forskjellige ferdigheter, sier Jonas Almgren, leder for fysisk modellering hos Volvo Cars, mens han viser oss rundt.

Det er et rom hvor møbeltapetserere utvikler seter og interiørlister. Et dekorasjonsverksted hvor de riktige treslagene velges eller spon males til nye mønstre. Et lakkeringsverksted hvor farger blandes og leirmodeller sprøytes. Det er et elektronikkområde for belysning, store fresemaskiner som kutter både hele biler og små detaljer, lasergravering, 3D-skrivere, designingeniører og programmerere. Alt fungerer sammen for å skape den mest realistiske leirbilen mulig.

– Fordelen med fysiske leirmodeller er hvor raske og tydelige de er, sier Jonas Almgren. – På bare noen timer ser du nøyaktig hvordan bilen endrer seg. Du kan legge til eller fjerne leire på stedet. Så ruller du bilen ut, vurderer den i den virkelige verden og fra alle vinkler.

Prosessen starter med en skisse fra designeren, en enkel digital base som beskriver bilens utvendige overflater. Derfra jobber leirstudioet og designeren tett sammen for å realisere ideene, produsere deler og optimalisere visjonen steg for steg. Først gjennom flere småskalamodeller, senere som en fullskala leirbil. Kjernen er frest av isoporskum og dekket med ca. 20–30 millimeter leire.

– Hvert år gjør vi rundt 50 store freser og bruker 50–90 tonn leire. I dag blander verket klassisk håndverk med moderne teknologi. Vi har utmerkede skannere som speiler alt vi gjør i leire inn i den digitale verden. Så leiren har blitt mer et supplement til det digitale. Men det er leiren som gir designet sjelen, sier Jonas.

Vi vises inn i en stor lyshall med en fullskalamodell av en Volvo EX90 i midten. Halve bilen er belagt med rødbrun leire fra merket Marsclay. Den andre halvdelen er pakket inn i Di-Noc, en film som tett etterligner ekte maling. I nærheten står en leirmodell av bilens interiør med forbløffende detaljer, ned til den minste volumknappen.

Leirstudioet er delt inn i to seksjoner: en for utvendige modeller og en for interiør. Tom Joyce er en senior leirmodell med ansvar for eksteriør. Han vokste opp i Coventry, England, og startet som tremodellør hos Triumph tilbake i 1973. På 1990-tallet gikk han over til leire, og etter flere år i BMW, Audi og Renault begynte han i Volvo Cars.

– Jeg elsker å jobbe kreativt med hendene. Å designe en ny bil er et taktilt håndverk, og etter så mange år kan jeg føle med fingrene om en form fungerer eller ikke. Det geniale med en fysisk leirbil er at du ikke kan skjule noe. Alt er avslørt, sier Tom.

Utvendige modeller bruker en mykere leire oppvarmet til 60–65 °C for å få riktig konsistens. Så handler det om å påføre det, spre det, file tilbake, pusse igjen, polere, justere vinkler, overflater, linjer og former, en sløyfe som kan gå i to år. Når leirbilen er ferdig, sendes alle data digitalt til ingeniøravdelingen. Leire som er malt bort, resirkuleres eller doneres til skoler.

– Mye kan endre seg underveis – nye reguleringer, nye ideer, nye beslutninger. Takhøyde er nok det vi justerer oftest. Men alt kan endre seg, og noen ganger starter du på nytt fra bunnen av. Det er krevende, men utrolig tilfredsstillende når alt klikker.

Tom ruller ut et skap fullt av verktøy: skraper, skummere, rasper og hoggere for å fjerne eller bearbeide leiren. Plus, spesialverktøy har han laget selv av skjeer, ostekniver eller zestere for å få akkurat det han vil ha.

– De første ukene med ny modell er de morsomste, når bildet ikke er fikset og du går etter følelse. Du står fritt til å improvisere. Men jeg elsker også samarbeidet med Volvos designere – det dyktigste jeg har jobbet med», sier Tom Joyce.

Albin Larsson er senior leirmodell for interiør. Det er nitid presisjonsarbeid der hver millimeter teller. Han bruker en litt hardere leire myknet med en varmepistol mens den påføres, før han skulpturerer detaljene for hånd. Deretter legger han «paint skins» over overflaten – materiale støpt av silikonmatter med ulike teksturer – og presser til slutt 3D-printede komponenter ned i leiren.

"Jeg liker instrumentpanelet best, fordi det har så mange detaljer. For å få alt riktig samarbeider vi tett med sikkerhetseksperter og ergonomer. Hvordan føles det når du setter deg ned? Kan du se alt i bilen? Er det noe som blokkerer utsikten din? Det kan man ikke gjøre digitalt.

Akkurat som Tom jobber Albin med en sjenerøs spredning av skummere og skraper, men hans mest brukte verktøy er noe helt annet - vanlig tape.

– Teip, øyne og hender er det viktigste i jobben min. Med tape kan du oppnå helt nøyaktige linjer når du trenger å flytte en overflate med en millimeter inne i bilen. Det fungerer litt som en linjal.

Albin studerte, som de fleste svenske leirmodellerere, ved Formakademin på Rörstrand i Lidköping. Det er et toårig program hvor du kan spesialisere deg innen arkitektur, porselen, kultur eller kjøretøy. Guidet av sin interesse for biler, jobbet Albin hos både Škoda og Volkswagen før han landet drømmejobben på Volvo Cars.

– Det er selve håndverket som driver meg. Jeg er perfeksjonist. Men å være med på å skape et godt produkt er selvfølgelig også fantastisk. Du starter med en liten leirklump og ender opp med en banebrytende bil som sendes over hele verden. Det er spennende, sier Albin Larsson.

De fleste store bilfirmaer har nå sine egne leirstudioer. Men Volvo Cars var tidlig ute med å ta i bruk teknikken – og startet med designsjef Jan Wilsgaards første suksess, Amazon, i 1956. De siste årene har Göteborg blitt et knutepunkt for leirmodellering, både i Sverige og globalt. Jonas Almgren håper og tror det vil fortsette.

"Så lenge vi kjøper en bil med hjertet, vil leirmodeller være etterspurt. Det er sånn mennesker er. Digitale verktøy blir stadig bedre, men jeg tror fortsatt ikke de fullt ut kan erstatte en leirmodell. Til syvende og sist er en bil et fysisk produkt.»