Drivstofforbruk og CO₂-utslipp
Informasjonen i tabellene nedenfor er i samsvar med WLTP (Worldwide Harmonized Light-Duty Vehicles Test Procedure), som er en internasjonal testmetode for kjøretøy tilsvarende personbil, som er ment for laboratorietester.
Drivstofforbruket til et kjøretøy måles i liter per 100 km, og karbondioksidutslippet (CO₂) i gram CO₂ per km.
 | Vektet kombinert verdi. Verdien er vektet mellom elektrisk drift og drift med drivstoff gjennom hele kjøresyklusen. |
 | gram CO₂/km |
 | liter/100 km |
 | Sertifisert verdi for bilens mulige rekkevidde ("opptil") i km ved el-drift. Verdien skal ikke tolkes som forventet rekkevidde, og rekkevidden er vanskelig å oppnå ved normal kjøring. |
 | Bykjøring og kjøring i tettbygde strøk |
 | Gjennomsnittsverdi for alle fire kjøresyklusfasene (by, tettbygde strøk, landevei og motorvei) |
 | Automatgir |
 | Lav verdi |
 | Høy verdi |
Nb!
Nb!
Verdiene i tabellen over for drivstofforbruk, Co₂-utslipp og rekkevidde ved elektrisk drift er basert på spesielle kjøresykluser (se nedenfor). Bilens vekt kan øke avhengig av utstyrsnivå. Dette, i likhet med hvor tungt bilen lastes, påvirker drivstofforbruket og CO₂-utslippet og reduserer rekkevidden ved elektrisk drift. Ifølge WLTP får hver bil unike verdier for drivstofforbruk, CO₂-utslipp og rekkevidde ved elektrisk drift avhengig av hvordan bilen er utstyrt. Disse verdiene ligger mellom den lave og høye verdien i tabellen over. På mange markeder kan du finne din bils unike verdier for drivstofforbruk, CO₂-utslipp og rekkevidde ved elektrisk drift i bilens vognkort.
De sertifiserte verdiene for bilen skal ikke tolkes som forventede verdier. Sertifiseringsverdiene er sammenligningsverdier som måles ved spesielle kjøresykluser (se nedenfor).
Det finnes flere årsaker til økt drivstofforbruk og kortere el-rekkevidde sammenlignet med tabellverdiene. Eksempler på dette er:
- Hvis bilen ikke lades regelmessig fra strømnettet.
- Hvis bilen er ustyrt med tilleggsutstyr som påvirker bilens vekt.
- Førerens kjørestil
- Hvis kunden velger andre hjul enn de standardmonterte på basisversjonen av modellen, kan rullemotstanden øke.
- Høy hastighet gir økt luftmotstand.
- Drivstoffkvalitet, vei- og trafikkforhold, vær og bilens tilstand.
En kombinasjon av de ovennevnte eksemplene kan gi betydelig høyere forbruk.
Store avvik i drivstofforbruket kan oppstå ved sammenligning med kjøresyklusprofilene (se nedenfor) som brukes ved sertifisering av bilen, og som forbrukstallene i tabellen er basert på. Se ytterligere informasjon i regelverkene det henvises til.
Nb!
WLTP-standarden
Fra og med 1. september 2018 gjelder en ny standard for beregning av forbruksverdier på bilen. WLTP-standarden (Worldwide Harmonized Light-Duty Vehicles Test Procedure) representerer de gjennomsnittlige kjøreforholdene for vanlig kjøring. Sammenlignet med den tidligere standarden (NEDC) tar hensyn til WLTP mer varierende trafikksituasjoner og hastigheter, men også utstyr og vektklasser. Tilleggsutstyr som påvirker forbruket er slått av under testingen. Dette gjelder blant annet klimaanlegg og setevarme. Den nye standarden skal gi mer realistiske verdier for drivstofforbruk, karbondioksid og utslipp, og i tillegg rekkevidde ved elektrisk drift. Hensikten med verdiene er å gi mulighet til å sammenligne ulike biler med hverandre, de skal ikke representere din bils typiske normalforbruk og rekkevidde ved elektrisk drift.
Kjøresyklusprofiler
En kjøresyklus simulerer en virkelig gjennomsnittlig kjøring av bilen. Standarden er basert på fire ulike kjøresyklusprofiler. De fire kjøresyklusprofilene er:
- Bykjøring – langsom kjøring
- Kjøring i tettbygde strøk – kjøring med middels hastighet
- Landeveiskjøring – rask kjøring
- Motorveikjøring – kjøring med svært høy hastighet.
Hver kjøresyklus bestemmes av forskjellige forutsetninger som for eksempel hastighet, tid og kjørestrekning.
Den offisielle verdien for blandet kjøring, som er oppgitt i tabellen, er ifølge lovkrav en kombinasjon av resultatene fra de fire kjøresyklusene.
Avgassene i de fire kjøresyklusene samles opp for å finne utslippet av karbondioksid (CO₂-utslippet). Deretter blir de analysert og gir verdien for CO₂-utslipp.